søndag 9. oktober 2011

På rett vei :)

Først av alt: Tusen takk for fine kommentarer på forrige innlegg, da jeg skrev om tilstanden min:) Det har vært lenge mellom hvert innlegg her i det siste ser jeg, så jeg tenkte jeg skulle oppdatere litt om hva som har skjedd siden sist.. Jeg skrev at jeg hadde fått problemer med store smerter etter at jeg begynte med behandling hos kiropraktor..
Vel, dette ble verre og verre for hver dag. Jeg fortsatte med behandlingen to ganger i uka i et par uker, og til slutt så ble det så ille at jeg rett og slett ikke kunne gå. Det var nerver som var kommet i klem, så jeg hadde ekstreme smerter nedover i den høyre foten, fra låret og helt ned til tærne. Jeg lå på sofaen med en pute mellom beina, liggende på siden i nøyaktig samme stilling i nesten 2 uker.
Så var jeg på smerteklinikken på sykehuset og snakket med en veldig flink lege, han anbefalte meg å stoppe behandlingen, og jeg fikk utskrevet Tramagetic som jeg skulle ta morgen og kveld.
De hjalp ikke så veldig mye, men bedre enn ingenting.

Etter en stund gikk det skikkelig galt, og jeg sluttet å sove om nettene. Jeg kunne ligge og hyle av smerte hele natten, og sovnet først i 8-tiden på morgenen, for så å våkne av smerter etter en halvtime. Jeg måtte ha hjelp til absolutt alt, og klarte ikke engang å dusje og vaske meg på egen hånd. Heldigvis har jeg verdens snilleste og mest tålmodige mann, og han har vært helt fantastisk i denne tiden<3

Så ble jeg innlagt på sykehuset ca kl 04.30 en natt. Da var det blitt så ille at jeg ikke lenger klarte å ligge i ro i en eneste stilling, det var bare så intenst vondt at jeg bare hadde lyst til å dø, og klarte ikke slutte å grine. Ambulansen hentet meg hjemme, og når jeg kom til sykehuset fikk jeg flere sprøyter med Ketorax, og tok røntgenbilder før jeg endelig fikk sove i noen timer.
Dagen etter fikk jeg tatt MR, som viste en prolaps i ryggen, og i tillegg hadde jeg fått nerverotbetennelse. Jeg fikk en del sterke medisiner, blant annet Oxycontin og Oxynorm, og etter bare noen dager begynte jeg å bli bedre, og kunne til og med ligge på rygg.. men jeg var jo helt fjern, og ble veldig svimmel og kvalm av alle medisinene.

Etter tre dager fikk jeg reise hjem, jeg ligger fortsatt på sofaen mesteparten av tiden - men er MYE bedre. Jeg sover 9-10 timer sammenhengende hver natt, jeg klarer å gå, sitte og dusje selv uten smerter. Det gjør vondt når jeg står oppreist eller går i mer enn et par minutter, men jeg bruker krykker til lengre avstander, så det går helt greit. Jeg har fått sykemelding i noen uker til, jeg savner jobben veldig, men innser at jeg trenger denne tiden til å bli frisk igjen.

Naturlig nok så har jeg ikke kunnet bruke symaskinen på veldig lenge, men jeg har heklet veldig mange kluter i sofakroken :) Jeg har til og med lært meg å hekle blomster! En del smykker har jeg også laget, så nå er det på tide å få lagt dem ut i butikken.. skal se om jeg får gjort ferdig bildene innen en dag eller to.


Mannen min og ungene besøkte meg på sykehuset, og minstemann hadde laget tegning og brev til meg. Ingenting gleder meg mer enn å få noe sånt som dette! :)

3 kommentarer:

  1. Skriver under på at prolaps gjør vondt ja!
    Huff litt av en historie du beskriver.
    Jeg har også gått / går til kiropraktor. Begynte med vondt i ryggen og bekkenet, litt skeptisk, men tenkte jeg måtte prøve...lå på siden og ble knukket opp - ikke bra, man spenner seg jo sånn....Det ble værre og værre, og etter en influensarunde sist jul ble det helt ille...
    Gikk litt til og fra, men så sa det pang tur retur Danmark i bil er ikke særlig bra for vonde rygger..det strålte ned i bena, strømsmerter, det surra og sov der nede, hadde ikke følelse i benet i det hele tatt, mista liksom fotfeste følte jeg...
    MR ble tatt og viste to prolapser.
    Endelig begynte kiropraktoren på en annen type behandling, liggende på benk på magen hvor hun pumpet på stedet i stedet for å knekke - skal si det ble fart på sakene, ble mye bedre.
    Jeg var sykmeldt i en to-tre måneders tid, startet stille opp i 50%...
    Ta tiden til hjelp, jeg vet hvor vanskelig det er, men det er faktisk mitt beste råd til deg!!!
    Lykke til videre:)

    SvarSlett
  2. Stakkars deg :( Godt at det går bedre nå - fortsatt god bedring!

    SvarSlett
  3. God bedring!

    Herlig liten lapp du har fått:)

    SvarSlett